Telenor-saken

Status i Telenor-saken

Sist oppdatert 3. oktober 2026 · 12 prosesser

Statskontrollerte Telenor er siktet for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten og for brudd på sanksjonsregelverket. Samtidig pågår tilsyn, kontrollsaker, klager og et sivilt gruppesøksmål. Her er status i hver av dem.

Forrådt av NorgeBoken som avslører Telenor i Myanmar. Hele bakgrunnen, med over 400 kildehenvisninger. Signert av forfatteren. Bestill

Straffesaker

1. 01 Etterforskning pågår

   Kripos

   Siktet for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten

   Telenor ASA er siktet for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten i perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 til salget 25. mars 2022. Siktelsen gjelder gjentatte utleveringer av historiske trafikkdata om kunder til militærregimet, mens regimet sto bak omfattende overgrep mot sivilbefolkningen.

   Strafferamme: inntil 30 år for personer. Selskaper kan ilegges foretaksstraff.

   Pressemelding fra politiet, 15. september 2026 ↗
2. 02 Etterforskning pågår

   PST

   Siktet for brudd på sanksjonsregelverket

   Salget av Telenor Myanmar skal ha omfattet sanksjonert overvåkingsutstyr, uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

   Strafferamme: inntil 3 år for personer. Selskaper kan ilegges foretaksstraff.

   Felles pressemelding fra PST og Kripos ↗
3. 03 Pågår

   Utenfor Norge

   Internasjonale etterforskninger

Storting og tilsyn

1. 04 Rapport ventet før jul

   Riksrevisjonen

   Gjennomgang av statens eierstyring av Telenor

   Stortinget vedtok enstemmig 28. april 2026 at Riksrevisjonen skal revidere statens eierstyring av Telenor i forbindelse med virksomheten i Myanmar. Riksrevisjonen har bedt om og fått dokumentene fra eierdialogen, de samme dokumentene regjeringen har nektet å gi Stortinget.

   Rapporten er ventet før årsskiftet. Deretter behandler kontrollkomiteen saken.

   Stortinget, sak om Riksrevisjonen ↗
2. 05 Regjeringen nekter innsyn

   Kontroll- og konstitusjonskomiteen

   Regjeringen nekter fortsatt Stortinget innsyn

   Dagen etter siktelsen krevde Sylvi Listhaug at statsministeren gir kontrollkomiteen innsyn i regjeringens eierdialog med Telenor. 24. september avslo Støre igjen, og viste til at Riksrevisjonen har fått dokumentene. Komiteen har bedt om dokumentene i flere runder siden november 2025.

   Listhaugs spørsmål og Støres svar ↗
3. 06 Avgjørelse i oktober

   Forbrukertilsynet

   Anmodning om tilsyn etter åpenhetsloven

   28. juli 2026 ba Nicolai Prydz Forbrukertilsynet åpne tilsynssak mot Telenor ASA for brudd på åpenhetsloven §§ 4 og 5.

   Anmodningen går gjennom Telenors åpenhetsredegjørelser for 2022, 2023, 2024 og 2025. Ingen av dem nevner datautleveringene til militærjuntaen, overvåkingssystemet Lawful Intercept Gateway, de minst 1 253 berørte eller tiltak for oppreisning. Likevel hevder Telenor alle fire år å oppfylle loven. Anmodningen viser til forarbeidene: aktsomhetsvurderinger skal være løpende, og faktiske negative konsekvenser kan ikke holdes tilbake.

   Forbrukertilsynet tar i oktober stilling til om det åpner tilsyn.

   Mulig reaksjon: overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årsomsetningen, eller 25 millioner kroner om det er høyere (utmålingsforskriften § 3). Telenor-konsernet omsatte for 76,5 milliarder kroner i 2025. 4 % av det er om lag 3,1 milliarder kroner. Hvilken omsetning som legges til grunn, avgjøres av tilsynet.

   • Anmodning til Forbrukertilsynet, 28. juli 2026PDF
4. 07 Svar varslet medio oktober

   Datatilsynet

   Klage over avslutningen av GDPR-saken

   Saken startet med en GDPR-klage fra Telenor-kunden Ye Lin Myint 7. februar 2022, 46 dager før salget. Datatilsynet kontaktet ikke Telenor før salget var gjennomført, og avsluttet saken 3. november 2025 med at Telenor ASA ikke var behandlingsansvarlig for dataene i Myanmar.

   Nicolai Prydz har på vegne av klageren bedt om at vedtaket kjennes ugyldig. Klagen viser til at Datatilsynet i en parallell sak (21/03823) selv har slått fast at Telenor ASA driver grenseoverskridende databehandling, at datapåleggene ble behandlet gjennom Telenors konsernfunksjoner i Norge, og at saksbehandlingen var preget av inhabilitet. To tilleggsskriv viser til siktelsene fra Kripos og PST og til tingrettens kjennelse i gruppesøksmålet.

   Datatilsynet har varslet svar medio oktober. Holder tilsynet fast ved avslaget, går saken til Personvernnemnda.

   Mulig reaksjon etter GDPR artikkel 83: overtredelsesgebyr på inntil 4 % av samlet global årsomsetning, eller 20 millioner euro om det er høyere. Med Telenors omsetning i 2025 på 76,5 milliarder kroner tilsvarer det om lag 3,1 milliarder kroner. Adgangen til å ilegge gebyr foreldes 25. mars 2027.

   • Klage til Personvernnemnda via Datatilsynet, 15. juli 2026PDF
   • Tilleggsskriv 1: siktelsene fra Kripos og PST, 19. september 2026PDF
   • Tilleggsskriv 2: tingrettens kjennelse, 30. september 2026PDF

Sivile saker og klager

1. 08 Ankefrist 19. oktober

   Asker og Bærum tingrett

   Gruppesøksmål godkjent

   17. september 2026 godkjente tingretten gruppesøksmålet fra minst 1 253 tidligere Telenor-kunder i Myanmar, representert ved Justice and Accountability Initiative. Advokat er Jan Magne Langseth. Kravet er på om lag 125 millioner kroner. Saken er en opt-out-sak, så de berørte er med med mindre de melder seg ut.

   Telenor bestrider ansvar og har frist til 19. oktober med å anke.

   Avgjørelsen på Lovdata ↗
2. 09 Ny klage til behandling

   Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv (OECD)

   Ny klage: de berørte er aldri identifisert

   7. september 2026 sendte varslere fra Telenor Myanmar en ny klage til Kontaktpunktet, representert ved World Freedom Fund (under etablering) v/ Nicolai Prydz og Stian Rustad.

   Kontaktpunktet slo i desember 2025 fast at Telenor brøt OECDs retningslinjer da selskapet forlot Myanmar. Samtidig skrev Kontaktpunktet at det ikke hadde undersøkt hvem som faktisk ble rammet av datadelingen. Den nye klagen gjelder nettopp det: Telenor har fortsatt ikke identifisert de berørte, kartlagt konsekvensene eller etablert en prosess for oppreisning. Klagerne mener dette er et løpende brudd på retningslinjene.

   Forrige sak tok over fire år. Klagerne ber derfor om at Kontaktpunktet går rett til en sluttuttalelse og fastslår løpende brudd.

   • Klage til Kontaktpunktet, 7. september 2026 (engelsk)PDF
3. 10 Henvendelse sendt

   OECD · arbeidsgruppen for statlig eierskap (WPSOPP)

   Statens plikt til å dele det den visste

   8. september 2026 ba World Freedom Fund OECDs arbeidsgruppe for statlig eierskap og privatisering (Working Party on State Ownership and Privatisation Practices) vurdere hvilken plikt en stat som majoritetseier har til å dele informasjon om menneskerettighetsrisiko. Det gjelder deling med de berørte, med andre statsorganer som Kontaktpunktet, og med nasjonalforsamlingen.

   Henvendelsen viser til at UD ble orientert om overvåkingssystemet 14. desember 2020, før kuppet, og at regjeringen hadde minst 27 dokumenterte møter med Telenor frem til salget. Denne informasjonen ble aldri delt med Kontaktpunktet mens Telenor-klagen var til behandling. Henvendelsen tar også opp at regjeringen i mars 2024 oppnevnte to nye medlemmer av Kontaktpunktet med tilknytning til Telenor, mens klagen var til behandling.

   • Henvendelse til OECD WPSOPP, 8. september 2026 (engelsk)PDF
4. 11 Venter på svar

   Utenriksdepartementet og Norad

   Søknad om rettshjelp

   Søknad om midler til juridisk bistand for ofre, etterlatte og varslere.

5. 12 Under arbeid

   Internasjonale mediehus

   Dokumentarer om Telenor i Myanmar

   Store internasjonale mediehus arbeider med grundige dokumentarer om Telenors handlinger i Myanmar.