Hva visste regjeringen?

Regjeringen visste

Sist oppdatert 7. oktober 2026 · 49 dokumenterte møter

Regjeringens egne brev og dokumenter viser at staten drøftet risikoen i Myanmar med Telenor allerede i januar 2013, at UD visste om overvåkingsutstyret sju uker før kuppet, at statsminister Erna Solberg ble registrert som innsider i saken 9. mars 2021, og at regjeringen Støre visste om datautleveringene til militærjuntaen før salget ble godkjent. Likevel stilte staten ingen krav.

Her er de 49 møtene, datoene og det dokumentene viser, hentet fra brevene statsministeren, næringsministeren og utenriksministeren sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen fra november 2025 til januar 2026, og fra UDs egen korrespondanse med Telenor.

Faktaopplysningene er hentet fra svarbrevene fra statsministeren, næringsministeren og utenriksministeren, og fra UDs korrespondanse med Telenor og UDs innsideliste i saken. Vurderinger merket «Prydz mener» er forfatterens egne.

Forrådt av NorgeHele historien om hvordan Norge hjalp Telenor inn i Myanmar. Over 400 kildehenvisninger. Signert av forfatteren. Bestill

Fra UDs egne dokumenter

1. 01 30 innsidere

   Utenriksdepartementets innsideliste, 5. juli 2021

   Statsministeren sto på innsidelisten i mars 2021

   UD førte en innsideliste for «Prosjekt Telenor Myanmar» etter reglene i verdipapirhandelloven. Listen ble sendt til Telenors juridiske avdeling 25. mars 2021 og oppdatert i juni og juli. Versjonen fra 5. juli 2021 har 30 personer i UD, Nærings- og fiskeridepartementet og Statsministerens kontor. Hva innsideinformasjonen gjaldt, er sladdet.

   På fem dager spredte kunnskapen seg fra UD til statsministeren:

   • 4. mars 2021 kl. 09:30 – utenriksminister Ine Eriksen Søreide, ekspedisjonssjef Helge Seland i rettsavdelingen og elleve andre embetsfolk i UD blir registrert som innsidere.
   • 8. mars 2021 – ekspedisjonssjef Jan Tore Føsund og fem andre i Eierskapsavdelingen og kommunikasjonsseksjonen i Nærings- og fiskeridepartementet, og to i UDs kommunikasjonsenhet. Årsak: «Utarbeidelse av presseberedskap i forbindelse med møte med Telenor 9. mars 2021».
   • 9. mars 2021 – statssekretær Jens Frølich Holte og to andre i UD. Rundt kl. 17:31 følger statssekretær Ingvild Stub ved Statsministerens kontor og statsminister Erna Solberg. Årsak: «Mottak av presseberedskap i forbindelse med møte med Telenor 9. mars 2021».
   • 25. juni og 5. juli 2021 – fire til i UD etter nye møter med Telenor.

   Salget av Telenor Myanmar ble kunngjort fire måneder senere, 8. juli 2021.

   Statsministerens svar til kontrollkomiteen 20. november 2025 nevner ikke innsidelisten. På spørsmålet om når Statsministerens kontor ble kjent med saken, begynner svaret med en henvendelse 9. juli 2021. Overvåkingssaken skal kontoret ha blitt kjent med «i midten av februar 2022». Støre har overlatt spørsmål om regjeringen Solberg til embetsverket.

   Prydz mener Stortinget har krav på å få vite hva statsministeren fikk vite 9. mars 2021, og hvorfor det ikke står i svaret til kontrollkomiteen.

2. 02 Innsyn nektet

   Utenriksdepartementet, juni 2022

   UD ba Telenor om begrunnelse for å nekte innsyn

   Da UD i juni 2022 fikk en begjæring om innsyn i korrespondansen med Telenor om sanksjonene mot Myanmar, ba departementet Telenor vurdere hva som måtte unntas. Det er vanlig at forvaltningen spør en tredjepart om forretningshemmeligheter før innsyn gis. Men UD skrev også: «Vi setter pris på om dere også kan sende oss begrunnelse som gjør at vi kan forsvare evt. avslag».

   Telenor svarte dagen etter at det var selskapets vurdering at all korrespondanse mellom Telenor og UD om saken «må unntas offentlighet».

   Prydz mener det er påfallende at departementet ba selskapet saken gjaldt om argumenter for å nekte offentligheten innsyn.

Hva svarene viser

1. 03 21 møter før kuppet

   Næringsministeren, 13. januar 2026

   Risikoen var på bordet fra første møte

   Fra januar 2013 til desember 2020 var Myanmar tema i minst 21 daterte møter mellom departementet og Telenor. Temaene var blant annet menneskerettigheter, myndighetenes tilgang til mobilnettet, korrupsjon, nedstenging av nett, etniske konflikter og oppslag om at militæret skal ha brukt Telenors tårn.

   Prydz mener dette svekker bildet av staten som en passiv aksjonær uten innsikt i risikoen.

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
2. 04 Ikke tatt opp

   Næringsministeren og utenriksministeren

   Kuppfaren ble ikke tatt opp

   Næringsministeren skriver at den politiske situasjonen var tema i møtene med Telenor høsten 2020, men at «Faren for et eventuelt kupp ble ikke tatt opp».

   UD skriver at det flere ganger hadde versert rykter om kupp, men at et kupp ble ansett som «svært lite sannsynlig». Da militæret de siste dagene i januar 2021 truet med å ta makten, var inntrykket at partene ville komme til en minnelig løsning.

   Prydz mener eieren burde ha spurt etter en plan for et kupp i et land der militæret fortsatt hadde betydelig makt.

   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
3. 05 14. desember 2020

   Utenriksministeren, 20. november 2025

   UD visste om overvåkingsutstyret før kuppet

   Telenor fortalte UD om det installerte og testede overvåkingssystemet 14. desember 2020, sju uker før kuppet. Offentligheten fikk vite om det gjennom Telenors pressemelding 15. september 2021, ni måneder senere.

   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
4. 06 Ingen føringer

   Næringsministeren

   Staten spurte om sletting av kundedata, men stilte ingen krav

   Etter kuppet spurte departementet Telenor om mulighetene for å slette kundedata, slå av nettet og alternativer til salg. Men «Staten som eier gir ikke instrukser eller pålegg i eierdialogen», skriver næringsministeren. En instruks om å slette kundedata ville ifølge henne ha «risikert å pådra staten rettslig ansvar» for overgrep mot ansatte.

   Prydz mener eieren hadde både muligheten og ansvaret for å kreve at kundedataene ble beskyttet.

   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
5. 07 Februar 2022

   Utenriksministeren og næringsministeren

   Regjeringen Støre visste om datautleveringene før salget ble godkjent

   I februar 2022 fikk Nærings- og fiskeridepartementet vite at Telenor Myanmar hadde etterkommet militærregimets pålegg om utlevering av teledata (metadata). 20. februar 2022 fikk utenriksminister Anniken Huitfeldt vite at Telenor hadde fått pålegg om å dele historiske data. Salget ble godkjent 18. mars og gjennomført 25. mars 2022.

   Allerede 19. november 2021 nevnte Telenor overfor UD et mulig videresalg til et lokalt selskap, og Shwe Byain Phyu ble omtalt. USA har senere innført sanksjoner mot selskapet.

   Prydz mener regjeringen hadde både kunnskapen og tiden til å handle før salget ble gjennomført.

   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
6. 08 Holdes tilbake

   Kontroll- og konstitusjonskomiteen

   Dokumentene holdes fortsatt tilbake

   Kontrollkomiteen har siden oktober 2025 bedt om dokumentene fra eierdialogen. Regjeringen har svart med sammendrag og et taushetsbelagt vedlegg, men ikke med selve dokumentene. 24. september 2026 avslo statsministeren på nytt. Se status i kontrollsaken.

   • Statsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Statsministerens svar, 3. desember 2025PDF
   • Næringsministerens svar, 3. desember 2025PDF
   • Utenriksministerens svar, 3. desember 2025PDF
   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF

Regjeringen Stoltenberg (til oktober 2013)

1. 09 4 møter

   Næringsdepartementet

   Myanmar-risikoen var tema før lisensen ble tildelt

   Ifølge næringsministerens brev 13. januar 2026 var Myanmar tema i disse møtene mellom departementet og Telenor i 2013, før regjeringsskiftet:

   • 18. januar 2013 – årlig møte om samfunnsansvar: risikobildet og risikovurderinger knyttet til en mulig inntreden i Myanmar
   • 14. mars 2013 – kvartalsmøte: bransjeinitiativ om menneskerettigheter, selskapets vurdering av risiko og den videre lisensprosessen
   • 16. mai 2013 – kvartalsmøte: konkurransen om lisensene
   • 30. august 2013 – kvartalsmøte: ny telekomlov, inntjeningsmuligheter og risiko

   Det svarene viser: Staten var orientert om risikoen i Myanmar allerede i januar 2013, før lisensen var tildelt.

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF

Regjeringen Solberg (2013–2021)

1. 10 7 møter

   Nærings- og fiskeridepartementet

   Etableringen 2013–2014: menneskerettigheter, korrupsjon og nettilgang

   • 13. november 2013 – kvartalsmøte: lisensprosessen og menneskerettighetssituasjonen, blant annet opp mot tilgang til nett
   • 14. mars 2014 – kvartalsmøte: fremdrift, samfunnsansvar inkludert landrettigheter og fasiliteringsbetalinger, forretningsmessige utsikter
   • 13. mai 2014 – kvartalsmøte: infrastruktur, tårn og eiendomsrettigheter
   • 27. mai 2014 – næringsminister Monica Mæland møter Telenor: blant annet korrupsjon, regulering og landrettigheter
   • 5. september 2014 – kvartalsmøte: konkurrentenes erfaringer og kommunikasjon av samfunnsansvarsutfordringer
   • 9. oktober 2014 – årlig møte om samfunnsansvar: klima, miljø og innkjøp knyttet til investeringen
   • 12. november 2014 – kvartalsmøte: erfaringer fra oppstarten og selskapets tilnærming til aktsomhetsvurderinger

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
2. 11 10 møter

   Nærings- og fiskeridepartementet

   2015–2020: nettstenging, etniske konflikter og militærets bruk av tårn

   • 5. mars 2015 – kvartalsmøte: ny telekomlov og myndighetenes tilgang til nettet
   • 25. juni 2015 – kvartalsmøte: det regulatoriske rammeverket og den politiske situasjonen
   • 27. august 2015 – kvartalsmøte: arbeidstakerrettigheter og korrupsjon
   • 28. august 2015 – Mæland møter styreleder og konsernsjef: korrupsjon, arbeidsvilkår og nedstenging av nett
   • 6. desember 2017 – Mæland møter styreleder og konsernsjef: interne flyktninger i Myanmar
   • 6. februar 2018 – kvartalsmøte: makrosituasjonen og etniske konflikter
   • 22. mars 2018 – næringsminister Torbjørn Røe Isaksen møter styreleder og konsernsjef: nedstenging av nettsider og behandlingen av etniske minoriteter
   • 21. november 2019 – årlig møte om bærekraft: integrity due diligence
   • 11. november 2020 – kvartalsmøte: myndighetenes re-registrering av SIM-kort
   • 9. desember 2020 – årlig møte om bærekraft: etterlevelse og risikohåndtering

   I 2019 og 2020 var også oppslag om at Telenor Myanmars tårn skal ha blitt brukt av militæret, og nedstenging av nettsteder, tema i eierdialogen.

   Om møtene høsten 2020 skriver næringsministeren: «Faren for et eventuelt kupp ble ikke tatt opp.»

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
3. 12 14. desember 2020

   Utenriksdepartementet

   UD får vite om overvåkingsutstyret

   Telenor orienterte Utenriksdepartementet 14. desember 2020 om at Telenor Myanmar hadde installert og testet utstyr knyttet til lawful intercept gateway (LIG). Systemet gir myndighetene adgang til å overvåke og avlytte telekommunikasjon og trafikkdata, i dette tilfellet også i sanntid.

   Ifølge Telenor ble utstyret installert før forbudet mot overføring av slikt utstyr ble tatt inn i sanksjonsforskriften for Myanmar i 2018.

   Offentligheten fikk vite om utstyret gjennom Telenors pressemelding 15. september 2021. Statsministerens kontor ble ifølge statsministeren kjent med saken «i midten av februar 2022».

   Det svarene viser: UD kjente til overvåkingsutstyret sju uker før kuppet og ni måneder før offentligheten.

   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Statsministerens svar, 20. november 2025PDF
4. 13 8 møter

   Nærings- og fiskeridepartementet

   Etter kuppet: Nybø-møtene

   • 16. februar 2021 – næringsminister Iselin Nybø møter styreleder og konsernsjef: handlingsalternativer på lengre sikt og statens forventninger som eier
   • 7. april 2021 – Nybø møter styreleder og konsernsjef: om det var noe nytt i Telenors vurderinger
   • 28. mai 2021 – kvartalsmøte: Telenors dialog med det nye regimet og ny telekomlov
   • 8. juni 2021 – videosamtale om situasjonen og handlingsalternativene
   • 24. juni 2021 – møte om situasjonen og handlingsalternativene
   • 30. juni 2021 – Nybø møter styreleder og konsernsjef
   • 24. august 2021 – kvartalsmøte
   • 14. september 2021 – videomøte

   Telenor informerte departementet om at Telenor Myanmar etter kuppet ikke lenger fikk være åpen om pålegg fra regimet, og at selskapet ikke hadde annet valg enn å etterleve eventuelle pålegg. Utover våren 2021 fortalte Telenor om økende press for å aktivere overvåkingsutstyret. Departementet spurte blant annet om mulighetene for å slette kundedata og om konsekvenser for de lokalt ansatte. Salget til M1 Group ble kunngjort 8. juli 2021.

   4. oktober 2021 skrev Nybø til Stortinget: «Departementet, og jeg, har siden februar hatt flere møter med Telenors styreleder og ledelse om situasjonen i Myanmar, og departementet har vært opptatt av at selskapet gjør grundige vurderinger av de meget krevende problemstillingene som har oppstått.»

   Det svarene viser: Eieren visste allerede våren 2021 at regimet presset på for å få aktivert overvåkingsutstyret.

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
5. 14 9 møter

   Utenriksdepartementet

   Sanksjoner og ansattes sikkerhet: ni møter med UD i 2021

   Etter kuppet møtte Telenor UD 12. og 16. februar, 9. mars, 25. juni, 5. juli, 6. september, 13. september og 7. og 13. oktober 2021. Temaene var særlig de ansattes sikkerhet og forholdet til sanksjonene mot Myanmar.

   UD sa at det ikke ville gis tillatelser til levering av utstyr og tjenester knyttet til overvåkingsteknologi. I møtet 7. oktober 2021 omtalte Telenor at det var offentlig oppmerksomhet rundt bekymring for overføring av kundedata og trafikkdata.

   29. mars 2021 frarådet UD alle reiser til Myanmar.

   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF

Regjeringen Støre (fra oktober 2021)

1. 15 7 møter

   Nærings- og fiskeridepartementet

   Vestre-møtene og beskjeden om datautleveringene

   • 29. oktober 2021 – næringsminister Jan Christian Vestre møter styreleder og konsernsjef
   • 8. november 2021 – kvartalsmøte
   • 19. november 2021 – videomøte
   • 21. november 2021 – Vestre møter styreleder
   • 23. november 2021 – årlig møte om bærekraft
   • 10. februar 2022 – kvartalsmøte
   • 16. februar 2022 – Vestre møter styreleder og konsernsjef

   Sentralt i møtene var de ansatte, kundene, salgsprosessen og kravet om å aktivere overvåkingsutstyret. Departementet spurte blant annet om mulighetene for å slå av nettet, slette data og alternativer til et salg.

   I februar 2022 orienterte Telenor departementet om at Telenor Myanmar hadde etterkommet pålegg fra militærregimet om utlevering av teledata (metadata). Ifølge næringsministeren ble hovedinnholdet «delt videre til en bredere del av regjeringen Støre».

   16. februar 2022 sa Vestre i Stortingets spørretime: «Vi forsikrer oss om at saken er opplyst, og at selskapet gjør sine egne vurderinger på en god måte, men det er som sagt ingen enkle svar, og ut fra prinsippene i eierstyringen og rollefordelingen i selskapslovgivningen er det styret i Telenor som håndterer dette.»

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
2. 16 3 møter

   Utenriksdepartementet

   Shwe Byain Phyu og pålegget om historiske data

   • 19. november 2021 – Telenor orienterer om mulig videresalg fra M1 Group til et lokalt selskap. Shwe Byain Phyu Group blir omtalt.
   • 15. februar 2022 – Telenor opplyser at M1 Group etter kjøpet ventes å selge en aksjepost til Shwe Byain Phyu. UD blir «informert konkret om at Telenor hadde utfordringer med å beskytte kundedata på tilfredsstillende vis i Myanmar».
   • 20. februar 2022 – møte med utenriksminister Anniken Huitfeldt. Telenor informerer om at selskapet har fått pålegg fra militærregimet om å dele historiske data.

   Salget ble godkjent 18. mars og gjennomført 25. mars 2022.

   Det svarene viser: Utenriksministeren ble orientert om pålegget 26 dager før salget ble godkjent.

   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
3. 17 Sendt videre

   Statsministerens kontor

   Brevene til statsministeren ble sendt videre

   Fra 9. juli 2021 fikk Statsministerens kontor en rekke henvendelser om salget fra organisasjoner og privatpersoner. Flere av dem ble sendt videre til Nærings- og fiskeridepartementet.

   I februar 2022 skrev presidenten i Myanmars eksilregjering, National Unity Government, til statsministeren. Ifølge komiteen opplyste eksilregjeringen at den hadde sagt nei til salget. Brevet ble sendt videre til Nærings- og fiskeridepartementet, og tatt opp i et møte mellom UD og eksilregjeringen i mars 2022.

   Statsministerens kontor ble kjent med overvåkingssaken «i midten av februar 2022». Støre skriver at han har vært opptatt av at saken «skal håndteres med det alvoret saken tilsier, og i tråd med den etablerte ansvarsfordelingen mellom statsrådene».

   Prydz mener Statsministerens kontor kjente både eksilregjeringens nei og overvåkingssaken før salget ble godkjent, og burde ha grepet inn.

   • Statsministerens svar, 20. november 2025PDF
4. 18 Anmeldt i 2023

   Utenriksdepartementet

   UD anmeldte Telenor i 2023

   15. juni 2023 anmeldte UD Telenor for brudd på forbudet mot overføring av utstyr og faglig bistand for kommunikasjonsovervåking i Myanmar-sanksjonene. Anmeldelsen bygget på informasjon Telenor selv hadde gitt i møtene med UD og i egenrapportering. PST henla saken.

   I september 2026 ble Telenor ASA siktet for brudd på sanksjonsregelverket. Se status i straffesakene.

   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF

Kontrollsaken 2025–2026

1. 19 Svar uten dokumenter

   Kontroll- og konstitusjonskomiteen

   Komiteen ba om alt. Den fikk sammendrag.

   • 22. oktober 2025 – komiteen ber statsministeren, næringsministeren og utenriksministeren om svar og all dokumentasjon
   • 20. november 2025 – de tre svarer på komiteens spørsmål, men holder tilbake dokumentene fra eierdialogen og interne dokumenter
   • 26. november 2025 – komiteen ber på nytt om dokumentene
   • 3. desember 2025 – Statsministerens kontor har funnet regjeringsdokumenter fra regjeringen Støre, men faktaopplysningene legges i et taushetsbelagt vedlegg. Regjeringsadvokatens vurderinger holdes tilbake. UD deler seks dokumenter fra Telenor, men de forblir taushetsbelagte.
   • 16. desember 2025 – komiteen ber igjen om eierdialogen
   • 13. januar 2026 – næringsministeren lister opp møtene, men legger ikke frem dokumentene. Riksrevisjonen kan gå gjennom dem.

   24. september 2026 avslo statsministeren på nytt. Se status i kontrollsaken.

   • Statsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Statsministerens svar, 3. desember 2025PDF
   • Næringsministerens svar, 3. desember 2025PDF
   • Utenriksministerens svar, 3. desember 2025PDF
   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
2. 20 Overlatt til embetsverket

   Statsministeren og statsrådene

   Dagens statsråder har ikke sett Solberg-dokumentene

   Støre skriver at han, i tråd med fast praksis, ikke har «bedt om eller ønsket tilgang til organinterne dokumenter ved Statsministerens kontor som gjelder tidligere statsminister og regjering». Næringsministeren og utenriksministeren har gjort det samme. Spørsmål om regjeringen Solberg er overlatt til embetsverket.

   Om sin egen regjering skriver Støre at han ikke finner grunn til «å gå inn på regjeringens interne prosesser eller hvilke interne vurderinger regjeringen eventuelt foretok».

   Næringsdepartementet skriver også at Telenors konkrete risikovurderinger ikke ble lagt frem for departementet.

   Det svarene viser: Regjeringen forteller hva Telenor sa i møtene, men ikke hva regjeringen selv vurderte.

   • Statsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Utenriksministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF
   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF
3. 21 Avviser

   Næringsministeren, 13. januar 2026

   «En lite dekkende fremstilling»

   Komiteens leder antydet at Telenors etablering i Myanmar ble muliggjort av virkemidler bare staten har. Næringsminister Cecilie Myrseth svarer at dette er «en lite dekkende fremstilling».

   Hun skriver samtidig at norske myndigheter ønsket å understøtte utviklingen i landet, og at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hjalp Myanmar med å utvikle en telekomregulering basert på vestlige standarder. «Norske myndigheter opptrer i slike tilfeller i egenskap av å være myndighet og internasjonal giver, og ikke i egenskap av å være aksjeeier», skriver hun.

   Prydz mener, og dokumenterer i boken, at statens rolle i Telenors vei inn i Myanmar gikk langt utover det en vanlig aksjonær gjør.

   • Næringsministerens brev, 13. januar 2026PDF