Telenor-saken

Om Telenor-skandalen

Sist oppdatert 8. oktober 2026 · Fakta om saken

Den norske stat er største eier i Telenor. I 2013 fikk selskapet mobillisens i Myanmar med tett politisk støtte fra Norge. Etter militærkuppet i 2021 utleverte Telenor Myanmar kundedata til juntaen. Deretter solgte Telenor virksomheten til et selskap med tette bånd til militæret. Med på kjøpet fulgte data om rundt 18 millioner kunder og et ferdig installert overvåkingssystem.

Juntaen brukte teledata til å spore opp demokratiforkjempere. Mange ble arrestert, torturert og drept. Den 15. september 2026 ble Telenor ASA siktet for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten. En siktelse er ikke en dom.

Mange mener Telenor-skandalen er Norgeshistoriens største næringspolitiske og menneskerettslige skandale. Rådgiver John Eirik Grova kalte saken i Dagens Næringsliv en av de mest alvorlige anklagene mot et norsk selskap om brudd på menneskerettighetene siden annen verdenskrig (DN, 7. oktober 2026).

Forrådt av Norge Bestill her

Hva saken handler om

1. 01 Inngangen

   2011–2014

   Norge åpnet døren, Telenor fikk lisensen

   Fra 2011 bygget norske myndigheter opp et tett forhold til Myanmar, som fortsatt var styrt av militæret. Norge var det første landet som hevet sanksjonene i 2012, og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre reiste til landet sammen med Telenors Asia-sjef. I 2013 slettet Norge om lag 3 milliarder kroner i myanmarsk gjeld.

   27. juni 2013 vant Telenor en av to nasjonale mobillisenser, blant 89 søkere. Norske fagmyndigheter hjalp Myanmar med å utvikle telekomreguleringen. Telenor Myanmar startet opp i september 2014 og fikk etter hvert over 20 millioner kunder.

   

2. 02 Etter kuppet

   2021–2022

   Kundedata til militærjuntaen

   Militæret tok makten 1. februar 2021. To uker senere endret juntaen loven og ga seg selv ubegrenset tilgang til brukerdata. Telenor Myanmar, et heleid datterselskap av norske Telenor ASA, etterkom juntaens krav om kundedata.

   Ifølge Myanmar Now hadde Telenor i februar 2022 etterkommet over 200 forespørsler. Hver forespørsel kunne inneholde mange telefonnumre. Dataene viste blant annet siste kjente posisjon og anropshistorikk.

   Telenor Myanmar hadde også installert og testet et system for avlytting i sanntid (lawful intercept gateway). Telenor oppga at systemet ikke ble aktivert mens selskapet eide virksomheten.

3. 03 Salget

   8. juli 2021 – 25. mars 2022

   Solgt med kundedata og overvåkingsutstyr

   8. juli 2021 kunngjorde Telenor at Telenor Myanmar skulle selges til libanesiske M1 Group for 105 millioner dollar. Juntaen krevde at kjøperen skulle ha en lokal partner. Salget ble godkjent 18. mars og gjennomført 25. mars 2022.

   Like etter overtok det myanmarske selskapet Shwe Byain Phyu 80 prosent av eierskapet. USA innførte sanksjoner mot Shwe Byain Phyu i 2024. Med salget fulgte nettet, overvåkingsutstyret og dataene om rundt 18 millioner kunder.

4. 04 Voldgift mot juntaen

   Myanmar Now, 5. april 2024

   Telenor krever penger fra juntaen

   Ifølge Myanmar Now har Telenor gått til voldgift mot Myanmar ved Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID), med grunnlag i investeringsavtalen mellom Myanmar og Singapore. Det er juntaen som representerer Myanmar i saken. Voldgiften er hemmelig, og det er ikke kjent hvor mye Telenor krever. Telenor ønsket ikke å kommentere saken.

   Næringsministeren bekreftet overfor Stortinget 20. november 2025 at Telenor har tatt initiativ til en rettsprosess mot myanmarske myndigheter, og at den er underlagt konfidensialitet.

   Myanmars eksilregjering og menneskerettighetsgrupper har fordømt voldgiften. Justice For Myanmar: «The junta is not a legitimate government and has no standing to represent Myanmar in arbitration.»

   Prydz mener det er et paradoks at Telenor krever penger fra den samme juntaen som selskapet utleverte kundedata til.

   • Næringsministerens svar, 20. november 2025PDF

   Les saken (Myanmar Now via bilaterals.org) ↗
5. 05 Rettsprosesser

   2025–2026

   Avsløringene, siktelsene og søksmålet

   I august 2025 avslørte NRK omfanget av datautleveringene. I desember 2025 konkluderte Norges kontaktpunkt for OECDs retningslinjer med at Telenor ikke gjorde tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger.

   15. september 2026 ble Telenor ASA siktet av Kripos for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten, og av PST for brudd på sanksjonsregelverket. Dagen etter godkjente Asker og Bærum tingrett et gruppesøksmål fra minst 1 253 tidligere kunder. En siktelse er ikke en dom.

   Se status i alle prosessene · Hva visste regjeringen?

De menneskerettslige konsekvensene

1. 06 Juntaens forfølgelse

   AAPP, april 2025

   Tusenvis drept, titusenvis fengslet

   Etter kuppet slo militærjuntaen hardt ned på demokratibevegelsen. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) hadde juntaen drept over 6 900 mennesker og holdt rundt 28 000 politiske fanger per april 2025.

   FN og menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert arrestasjoner, tortur og drap på demonstranter og opposisjonelle. Teledata var et av juntaens verktøy for å spore opp motstandere.

2. 07 Minst 1 253 rammet

   NRK, august 2025

   Kundene som ble utlevert

   NRK avslørte i august 2025 at rundt 1 300 kunder fikk dataene sine utlevert eller telefonen blokkert etter krav fra juntaen. Telenors egne analyser viste at nesten 500 kunder sto i fare for å bli arrestert dersom dataene ble delt.

   Gruppesøksmålet mot Telenor ASA omfatter minst 1 253 tidligere kunder.

   Les NRKs sak ↗
3. 08 Arrestert og henrettet

   Gruppesøksmålet, april 2026

   Phyo Zeya Thaw og Aung Thu

   Phyo Zeya Thaw var parlamentariker for Aung San Suu Kyis parti NLD og hiphop-artist. Ifølge gruppesøksmålet ble data om ham utlevert 31. oktober 2021. Han ble arrestert 18. november 2021 og henrettet av juntaen i juli 2022. Enken hans er part i søksmålet.

   Aung Thu ble ifølge søksmålet utlevert 22. september 2021, arrestert 17. oktober samme år og dømt til fem års fengsel. Også han er part i søksmålet.

4. 09 Henrettet 23. juli 2022

   Forrådt av Norge

   Ko Jimmy

   Kyaw Min Yu, kjent som Ko Jimmy, var en av lederne for studentopprøret i 1988 og satt til sammen over 20 år i fengsel for kampen for demokrati. Han besøkte Oslo og møtte norske myndigheter.

   Etter kuppet måtte han gå i dekning. 23. oktober 2021 ble han sporet opp og arrestert i et skjulested i Yangon, og skadet under pågripelsen. Han ble dømt til døden av en militærdomstol og hengt i Insein-fengselet 23. juli 2022, sammen med blant andre Phyo Zeya Thaw. Familien fikk verken kroppen eller asken.

   Audun Aagre, tidligere leder av Den norske Burmakomité, skriver at Ko Jimmy ble arrestert kort tid etter at Telenor utleverte metadata om ham (Panorama, august 2025). Telenor sa til Panorama at selskapet ikke kan spekulere i hvordan regimet brukte dataene, og at ansvaret ligger hos juntaen (Panorama).

   Kona hans, Nilar Thein, sa til boken Forrådt av Norge: «Ko Jimmy used only a Telenor SIM card for many years until he was arrested.»

   

   

Telenors forklaring

1. 10 Bestrider ansvar

   Telenor

   Hva Telenor sier

   Telenor har forklart at selskapet ikke hadde noe valg, og at hensynet til de ansatte i Myanmar veide tyngst.

   Kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus til DN 7. februar 2022: «Å bryte eller ikke etterleve de ordrene vi får i Myanmar ville ha fått svært alvorlige og fullstendig uakseptable konsekvenser for våre ansatte. Dette kan ikke vi stå inne for som arbeidsgiver.»

   Styreleder Gunn Wærsted i Aftenposten 29. mars 2022: «Ingen medarbeider i Telenor skal måtte ofre livet.»

   Telenor bestrider ansvar i gruppesøksmålet.

   Prydz mener Telenor og staten hadde både kunnskapen og handlingsrommet til å beskytte kundene, men valgte å la dataene og utstyret følge med salget.